fredag 18. februar 2011

Du er ikke alene

I dag har jeg hatt en særdeles fin dag.
Nærmer seg en måned siden sist kroppen har fungert så bra, og det er jeg takknemlig for. Det betyr at helgen kan bli riktig så koselig for oss alle i familien. Jeg kan ta del i aktivitet som for eksempel, stå på skøyter sammen med min sønn og samboer. Vi kan driste oss til å gå tur sammen i skogen, ta med akebrett, ja rett og slett ha det gøy SAMMEN.

Senskader og langtidsfølger av kreftsykdommen er tøft å leve med. Det krever mye energi og følelser å måtte kjempe seg gjennom hverdagen. Man får virkelig psykiske utfordringer, det føles som å leve på enden av stupet. Det er dine nærmeste du kjemper for, det er dem som gjør at man orker å stå opp hver eneste dag, det er for dem JEG holdt ut, guttene mine som gjorde at jeg orket kampen mot kreft - jeg vil leve!

Dagene kan være så ekstrem tøffe, og vonde tanker kan komme.
Det finnes øyeblikk hvor jeg ønsket at jeg ikke klarte det, grått mang en tårer for bitterheten, jeg har stått midt i skogen og hylt alt jeg maktet, brutt sammen og tenkt; hvorfor meg? - hva har jeg gjort så galt at jeg fikk det?


Where are we now? I've got to let you know. A house still doesn't make a home Don't leave me here alone...
"Sometimes you can't make it on your own - U2"
En sang min kjære sang til meg da jeg var syk, for å minne meg på om at jeg slettes ikke var alene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Satt pris på om du la igjen spor etter deg.