Ødelagt av helsevesenet - mine tanker

Hjerte banker og pulsen stiger kraftig i det jeg leser oppslaget i VG i dag.

Bildene de viser er så sterke - bildene viser mange triste skjebner og har brent seg fast i meg.
Ulike historier, men vi går alle samme vei. Vi som fikk livet ødelagt og hverdagen så vanskelig.

Si meg; hvordan skal jeg kunne gå videre i livet uten smaken av bitterhet og sinne i munnen? Når jeg ikke engang har fått så mye som en beklagelse fra de som frarøvet meg så mye og satt meg i den tilværelsen jeg nå lever i.
Min situasjon er ikke unik, det har jeg nevnt før i bloggen. Og i dagens VG har vi beviset.
Vi er mange som har blitt glemt, oversett, ignorert, hånet, tråkket på - ja uendelig mange - altfor mange....

De som er ansvarlige - hvem er nå de da? Er det legene? helsevesenet?
De er mennesker de og tenker jeg, og mennesker gjør feil.
Hva med de folkevalgte? Jeg sier folkevalgte fordi de er valgt av oss!

Det er de som får utdelt makta, det er de som forvalter godene og skal se til at systemet skal fungere.

Kjære Helseminister,

Takk for brev jeg fikk fra deg med svar på mine spørsmål vedrørende feilbehandling av pasienter, og dine trøstende ord når det gjeld mitt møte med helsevesenet og min sykdom.
Dessverre så er ordene ikke lenger verdt papiret det ble skrevet på. Det skuffer meg å se politikere som er så tafatte og handlingslammet som dere er, sittende regjering.
Nå kreves handling, konkrete tiltak og gjennomførende plan for at flere skal slippe å lide samme skjebne som oss.
Ta lærdom av oss som har vært i gjennom dette, om vi ikke ble hørt på før så hør på oss nå!

 Du med de blåeste øynene,

ikke bli lei deg.

Du har styrken

det har jeg kjent.

Nå står jeg her,

skal ingen plass.

Kjenn på meg,

vi skal puste sammen.

Vi har delt det meste,

smerter og tårer.

Jeg skal få deg til å smile,

det har jeg gjort før.

Du med de blåeste øynene,

hold rundt meg!

Deg vil jeg dele livet med

jeg elsker deg.  

Still going strong!

Mai er snart forbi og vi håper sommer'n bi like fin og varm som bynnelsen mai måned. 

Kort oppsummert: jeg har det bra. Formen er bedre, men dæven så tungt det har vært.

Hadde en periode med stigende energi og fikk gjort mye her hjemme, blant annet har jeg fått kjøpt inn blomster og stauder. Så krukkene mine er fargerike i år og det samme kan jeg si om beddene også. Nå føles det som om energien avtar og jeg kjenner meg mer trøtt og sliten igjen. 

I dag har jeg bestemt meg for at jeg Ikke ska sovne i stolen her, har skjenka meg et glass vin og tent lys. Vi skal nok klare å kose oss resten av kvelden, jeg og sambo.

Jeg går inn i min 4 uke som kiropraktor pasient nå. Jeg måtte oppsøke han fordi jeg plagdes så gæli med skuldrene og nakken. Og ikke overrasket var jeg både anspent og fulle av muskelknuter.... og er nok kroniker nå mente han.

Bekkenet var faktisk værste plassen. Men mye bedre nå etter 3 intensive uker med behandling. Jeg er fornøyd. Er spent på om jeg i kommende vinter er bedre en Bambi på isen da, ha ha ha. 

Angsten kommer snikende av og til. Noen ganger blir jeg nesten på gråten når panikken griper tak i meg. 

Det er så mange som jeg kjenner som har fått tilbakefall og er nok den skrekken om skremmer meg. Du vet liksom hva du går til hvis det hender igjen.... 

Er så glad jeg har en liten sjarmør som får disse tankene vekk når han er til stedet.

her sitter vi og skyper mormor som bor maaaange mil unna.

Til slutt vil jeg takke alle som har vært innom bloggen og til dere som følger meg.

på gjensyn!