mandag 30. mai 2011

 Du med de blåeste øynene,
ikke bli lei deg.
Du har styrken
det har jeg kjent.

Nå står jeg her,
skal ingen plass.
Kjenn på meg,
vi skal puste sammen.

Vi har delt det meste,
smerter og tårer.
Jeg skal få deg til å smile,
det har jeg gjort før.

Du med de blåeste øynene,
hold rundt meg!
Deg vil jeg dele livet med
jeg elsker deg.  

lørdag 28. mai 2011

Still going strong!

Mai er snart forbi og vi håper sommer'n bi like fin og varm som bynnelsen mai måned. 
Kort oppsummert: jeg har det bra. Formen er bedre, men dæven så tungt det har vært.
Hadde en periode med stigende energi og fikk gjort mye her hjemme, blant annet har jeg fått kjøpt inn blomster og stauder. Så krukkene mine er fargerike i år og det samme kan jeg si om beddene også. Nå føles det som om energien avtar og jeg kjenner meg mer trøtt og sliten igjen. 

I dag har jeg bestemt meg for at jeg Ikke ska sovne i stolen her, har skjenka meg et glass vin og tent lys. Vi skal nok klare å kose oss resten av kvelden, jeg og sambo.

Jeg går inn i min 4 uke som kiropraktor pasient nå. Jeg måtte oppsøke han fordi jeg plagdes så gæli med skuldrene og nakken. Og ikke overrasket var jeg både anspent og fulle av muskelknuter.... og er nok kroniker nå mente han.
Bekkenet var faktisk værste plassen. Men mye bedre nå etter 3 intensive uker med behandling. Jeg er fornøyd. Er spent på om jeg i kommende vinter er bedre en Bambi på isen da, ha ha ha. 

Angsten kommer snikende av og til. Noen ganger blir jeg nesten på gråten når panikken griper tak i meg. 
Det er så mange som jeg kjenner som har fått tilbakefall og er nok den skrekken om skremmer meg. Du vet liksom hva du går til hvis det hender igjen.... 

Er så glad jeg har en liten sjarmør som får disse tankene vekk når han er til stedet.

her sitter vi og skyper mormor som bor maaaange mil unna.

Til slutt vil jeg takke alle som har vært innom bloggen og til dere som følger meg.

på gjensyn!

torsdag 7. april 2011

Noen ganger glemmer man de 7 DYDER

Våknet til en regnfull dag i dag....

Det er merkelig hvordan sinnstemningen blir påvirket av været, det blir en tung dag kjenner jeg.
Jeg skal først gå i skammekroken min og SKAMME meg! 
Hater virkelig følelsen av sjalusi.... 

Hvorfor ikke bare være glad på vegne av andre? Hvorfor må jeg føle misunnelsen vrede? 



http://www.thewallpapers.org
Jeg føler meg så ensom og kjedsomheten er nesten ikke til å holde ut. Alle rundt meg er i jobb, har en hobby, trener og er sosiale. Og her i min hule går jeg runddansen etter leker, klær og rot når jeg egentlig bare ønsker å ta på meg joggisen for så å ha meg en hard treningsøkt. Kjenne musklene bli varm, brukt og tøyelig.
Kjenne lukt av svette som minner om at jeg har gjennomført en solid treningsøkt. 
Levere junior i barnhagen og stresse meg videre til bussen og håpe på at jeg rekker jobben akkurat kl. 08.00, være til nytte og tjene penger.
Jeg ønsker å takke ja til quizkveld sammen med mine kollegaer, konversere med andre om spennende hendelser.... 

Nei, nå skal jeg slutt å sutre! Kom meg ut en tur med bikkja og håpe på at sola kjæm tebake:)


Klem